Økonomisk tap pga. smittsom diaré (vinterdysenteri)

På høsten og vinteren 2011/12 hadde vi flere steder i landet en aktiv farang med til dels blodig diare på melkekyr. Dette førte til store produksjonstap.

Noen steder kom også blod i slim fra nese. Dette er noe en ser av og til med jevne mellomrom. I siste utbruddet er det samlet inn opplysninger om utbruddsdag for ca 250 besetninger på Østlandet. En har sett på konsekvensen av diare-utbruddet hos disse besetningene på melkeproduksjon og melkekvalitet. Det viser seg nå at slike utbrudd har overraskende stor effekt på produksjon, og tap over en overraskende lang tidsperiode etter utbruddet. Melkeleveransen for disse besetningene har de første 14 dagene blitt redusert med ca. 15 % de første 14 dagene etter utbruddet. Deretter tar leveransen seg opp igjen til en reduksjon på ca. 10 %. Deretter har leveransen hos disse produsentene gått ytterligere ned med opp til 30 % og dette ser ut til å vare ved ut mot 5-6 måneder etter utbruddet. Dette produksjonstapet får en også bekreftet ved å studere enkelte dyr i noen besetninger. Dyrene viser samme trend i formen på laktasjonskurven. Først en reduksjon, så tar de seg opp igjen, men etter ca. 1 måned reduseres produksjonen betydelig og enkelte kyr tørker rett og slett bort. I snitt har dette produksjonstapet ført til ca. 40.000 liter mindre melkeleveranse på ett år, eller tilsvarende en verdi på ca. 120.000 kroner i dekningsbidrag. I tillegg sees i samme tidsperiode som produksjonstapet en tilsvarende økning i frie fettsyrer i melk. Dette indikerer at kyrne er i energiunderskudd og mobiliserer.  I dette tapet er det ikke medregnet negative effekter på reproduksjon eller annen sjukdom. Det er altså all grunn til å iverksette forebyggende tiltak mot å få slike faranger inn i fjøset. Viktige tiltak er påpasselighet og nøyaktig informasjon ved eventuelt kjøp av dyr, samt skikkelig gode smitteforebyggende tiltak, slik at smitteførende materiale som avføring, snørr, hår etc. ikke overføres fra ett fjøs til et annet fjøs. Skifte til reine klær og skotøy (overtrekk) for vanlige fjøsvandrere (inseminører, veterinærer, rådgivere, servicefolk, klauvskjærer, tankbilsjåfører) er sentralt. Husk også dette om naboer besøker fjøsene til hverandre.